Hvorfor jeg vil jobbe med barn

Jeg har helt siden jeg var 18 år hatt diverse jobber. Jobbet på bensinstasjon, jobbet i kiosk, jobbet med interiør og bad, jobbet som salgsfremmer, telefonselger, og ja. Listen er lang. Jeg har aldri funnet noe jeg brenner for. Jeg var faktisk ganske deprimert over dette, for jeg så at alle mine gamle klassekamerater og venner begynte på høgskoler, og fant det de brant for. Det er faktisk ikke lett å gå ut av ungdomskolen når du er 16 år, og bestemme deg nesten der og da for hva du vil gjøre videre. Jeg begynte jo på Hotell og Næringsmiddelfag som det het den gangen, og syns egentlig det var greit. Jeg gikk ut med greie karakterer, og søkte meg videre på kokkefag. Dette var også helt greit, men vil jeg være kokk? Nei... Jeg gikk ut med gode karakterer, men ante ikke HVA jeg ville bli. Ei venninne av meg hadde gått et år på folkehøgskole, og anbefalte dette. Så jeg valgte da det. Et fint år, jeg "fant" meg selv, og fikk mange gode venner. Men jeg ante jo ikke HVA jeg ville gjøre videre.

Jobbet videre med diverse rundt omkring og tjente gode penger. Men jeg hatet jo det jeg gjorde. Men lønn måtte man ha! Så kom brevet fra militæret, å faen. Hva gjør jeg nå? Jo jeg søkte meg inn på siviltjeneste, for i militæret ville jeg ikke i da. Fikk altså dette godkjent, og nå var det bare å finne seg en jobb. Det var mye ledig på diverse skoler rundt omkring, så jeg valgte da en barneskole. Begynte første dagen, litt skummelt å være samme sååå mange barn, men for meg var det da kun for å komme meg igjennom året, og bli ferdig med tjenesten min. Dagene gikk, og jeg trived mer og mer. Og klassen jeg var mest i? Verdens herligste klasse! Verdens herligste lærer, og jeg ble så sinnsykt glad i dem! Det er kanskje vanskelig for dere som ikke har jobbet innen dette selv, men de betyr så mye for deg, og du ønsker dem alt godt! Hver dag var annerledes, og hver dag kom jeg hjem og følte meg god. At jeg gjorde noe godt. Disse barna så så sinnsykt opp til meg, det gjør de også idag.

17.Mai kom og jeg sto på min vanlige plass samme Daniel og ventet spent på klassen(e) jeg jobbet med. De kom, og når de gikk forbi, smilende, lykkelige og glade mens de ropte ut navnet mitt gikk det faktsk opp et lys for meg. DETTE vil jeg jobbe med, DETTE skal jeg jobbe med. Endelig, jeg har funnet ut hva jeg ønsker. Jeg har aldri jobbet med noe som har betyd så mye for meg før, og jeg gledet meg til jobb hver eneste dag!




Kom over dette istad som jeg vil dele med dere. Litt langt, men absolutt hvert å lese!

 

Dette er en historie om en ung lærer ved navn Ellen Isaksen. En høst for mange år siden begynte hun som kontaktlærer for klasse 5B. Dette var en klasse som hun kjente godt, siden hun ofte hadde vikariert i klassen året før.

Da hun sto foran dem første skoledag etter sommerferien, sa hun noe som ikke var helt sant. Hun sa at det var godt å se dem igjen, at hun gledet seg til å være kontaktlærer, og at hun var like begeistret for hver og en av dem. Det siste var en usannhet ? det måtte være en usannhet ? for midt i klasserommet satt han med et likegyldig drag over ansiktet. Teodor Pettersen.

Ellen hadde fulgt med på Teodor året før, og lagt merke til at han ikke lekte bra med de andre barna, at klærne hans var skitne og hygienen var dårlig. Og han kunne være nokså ufin både mot de andre barna og lærerne.

Det kom til et punkt hvor Ellen nesten fant glede i å gå over leksene hans med rødpennen og markere alle feilene han hadde gjort. Han brydde seg åpenbart ikke om skolearbeidet, så noen ganger ville hun komme med harde bemerkninger i håp om å sette en liten støkk i guttungen.

Før foreldremøtene ble hun nødt til å gå gjennom tidligere notater om alle elevene i klassen sin. Dette var nødvendig for å se hva tidligere lærere hadde skrevet om dem og hvordan de hadde utviklet seg i løpet av årene på skolen. Hun la Teodors papirer nederst i bunken.

Men da hun leste de tidligere notatene om Teodor fikk hun seg en overraskelse.

Da Teodor gikk i 1.klasse hadde læreren skrevet: Teodor er en kvikk gutt og smilet sitter løst. Han er nøye med skolearbeidet sitt og oppfører seg alltid pent. Det er en glede å ha Teodor i klassen.

I 2.klasse hadde læreren skrevet: Teodor er flink på skolen og godt likt av klassekameratene, men han virker preget av morens sykdom og jeg lurer på om han har det vanskelig hjemme.

Teodors lærer i 3.klasse skrev: Morens bortgang har vært svært tøft for Teodor. Han gjør sitt beste, men leksene blir ikke fulgt opp hjemme og faren viser liten interesse i å støtte opp om skolearbeidet. Dersom dette ikke blir tatt tak i, er jeg bekymret for at han vil få problemer på skolen.

I 4.klasse hadde læreren skrevet: Teodor er en innadvent elev og det er vanskelig å få han interessert i skolearbeidet. Han har få venner, kan være aggresiv mot de andre barna, og har også en tendens til å sovne i timene.

Etter å ha lest ferdig papirene ble Ellen overveldet av en følelse av skam over sine tanker om Teodor. Men hun var svært godt likt som lærer, og på juleavslutningen kom alle elevene med pent innpakkete gaver til lærerinnen sin. Det var bare små oppmerksomheter, men de var lekkert innpakket i gavepapir med flott bånd og merkelapper på. Barna hadde virkelig lagt seg i selen for å vise at de satt pris på henne.

Bortsett fra Teodor. Han kom også med en gave, men han hadde ikke tatt seg flid med innpakningen. Det var bare en liten bærepose som var teipet igjen. Ellen følte det ubehagelig å skulle åpne den foran klassen når hun så alle de pene innpakningene. Noen av elevene begynte å fnise da hun tok ut en halvtom parfymeflaske, og et armbånd av juggel som manglet mange av stenene. Men hun dempet latteren dems ved å takke Teddy for det vakre armbåndet som hun straks tok på seg, og å sprute en liten dæsj parfyme på håndleddet sitt.

Da skoledagen var slutt, ble Teodor værende litt i klasserommet. Da alle de andre barna hadde gått sa han «Vet du, i dag luktet du akkurat sånn som mamma pleide å gjøre! God jul, Ellen.»

Da han hadde forlatt klasserommet la hun hodet i hendene og gråt i over en time.

Etter juleferien var over kom Ellen tilbake i klasserommet. Nå var hun bestemt på at hun ikke lenger bare ville lære bort lesing, skriving og regning. Fra nå av ville hun begynne å undervise barn.

Hun la særlig vekt på å hjelpe Teodor. Når hun begynte å vise interesse for han, virket det som om engasjementet hans våknet til liv igjen. Jo mer oppmerksomhet og oppmuntring hun ga han, desto raskere så hun framgang hos gutten. Det gjaldt både faglig og sosialt. Da skoleåret var over hadde Teodor allerede blitt en av hennes beste elever! Og selv om det fremdeles var en usannhet at hun var like begeistret for hver og en av elevene, så skyldtes det nå at hun hadde blitt spesielt begeistret for nettopp Teodor.

Et år senere fikk Ellen en lapp fra Teodor. Der sto det at hun var den beste læreren han noen sinne hadde hatt. 4 år etter det igjen kom den neste lappen. Teodor var ferdig på ungdomsskolen, og ville takke henne for at hun tok seg tid til å hjelpe han da han gikk i 5.klasse.

Kortene for å si takk fortsatte å komme med jevne mellomrom i årene etter dette, og Ellen begynte å skrive kort tilbake. Etter noen år mottok hun et brev hvor det sto at Teodor hadde møtt kvinnen som han ville gifte seg med. Ettersom faren hadde dødd for noen år siden, og Teodor var blitt foreldreløs, lurte han på om Ellen kunne tenke seg å komme i bryllupet og ta plassen hvor brudgommens mor skulle ha sittet. Ellen ble så rørt av denne forespørselen at hun selvfølgelig måtte si ja.

Da hun ankom bryllupet hadde hun på seg armbåndet hun hadde fått av Teodor til jul 15 år tidligere. Og hun hadde sørget for å bruke den parfymen som hun visste at Teodors mor hadde brukt den siste julaften de hadde hatt sammen.  De klemte hverandre, og Teodor hvisket «Jeg er evig takknemlig for at du trodde på meg, for at du strakte ut en hånd da jeg trengte den. Takk for at du viste meg at jeg var verdt din oppmerksomhet og dine anstrengelser. Jeg vet ikke hva jeg ville vært uten deg.»

Med øynene fulle av tårer så hun på den voksne, flotte mannen og sa «Nei, Teodor, du forstår ikke?Det er jeg som skal takke deg. Det var du som viste meg at jeg kunne bety noe. Jeg vet ikke hva slags lærer jeg ville ha vært om det ikke var for deg!»

 

Var ikke dette fantastisk?

idag jobber jeg i barnehage, og stortrives med det! Jeg jobber fortsatt med barn, men hva jeg vil gå videre med på høgskolen etter at jeg har fått tatt opp fagene til studiekompetanse er usikkert. Hvem vet? ;) Har ihvertfall funnet ut at barn, det er noe for meg, og det er noe jeg skal jobbe med!

 

Alt dette, kun fordi jeg valgte det første riktige i livet å gå inn i siviltjenesten, og valgte å være på en barneskole i ett år. Idag har jeg verdens beste jobb, med verdens beste kollegaer og barn. Så vi får se hva som skjer videre :) Skal ikke mye til for å gjøre en forskjell :)

17. Mai Lunsj

Nå har vi nettopp kommet hjem fra 17. Mai lunsj hos Lene og Chris. Både Marius og jeg er stappmette og ligger rett ut på hver vår sofa! Lene og Christopher hadde laget til en skikkelig gjennomført 17. Mai lunsj med koldtbord der det var alt man kunne tenke seg.. Og sa var det kaker og is etterpå :) Det var kjempegod mat og jeg spiste som vanlig alt for mye! Tusen takk Lene og Chris for en veldig hyggelig lunsj :) Legger ut bilder så dere kan få se hvor flinke de har vært!


Nye huset til Lene og Chris. De hadde pyntet med flagg og ballonger ute :)


Lunsj-bordet


Luna hadde på seg bunad :)


Guttegjengen...


...og jentegjengen!


Mamma Lene, Onkel Marius og Onkel Daniel <3


Christopher og Lene <3

 

Håper alle har koset seg i dag!! :)

17. Mai, er vi så glad i!

Hipp hipp heisann hurraaaa!!! Elsker 17. Mai. Det er min favorittdag! Har akkurat kommet hjem fra byen. Elsker korpsmusikken og alle de glade barna i toget :) Og nå som jeg har jobbet 5 år i barnehage har jeg jo blitt kjent med en del barn, så da er det ekstra morro å se på toget :) Marius har både jobbet i barneskole og jobber nå i barnehage så han også kjenner en del barn! Veldig koselig å se igjen alle de man ikke har lenger.. Vi var også veldig heldig med været i dag! Regnet i dag tidlig men ble sol og fint vær til toget startet :) Så vi har hatt en fin dag hittil! Nå skal vi snart hjem til Chris og Lene som kan føde når som helst!! De har invitert 17 folk tror jeg det var hjem til seg og har ordnet koldtbord. Tror de er gal jeg når Lene kan føde når som helst.. Satse på at det ikke skjer i dag da ;P Vi gleder oss veldig til 17. Mai-lunsj :)

Legger ut noen bilder fra dagen så langt:

 

Håper alle har en fin 17. Mai-feiring <3

...I gode og onde dager

Nå er det kjempelenge siden vi har oppdatert her og det har sine grunner. Neste uke har både Marius og jeg eksamen og har derfor ikke tid til å oppdatere blogg, facebook, twitter osv. Jeg vil heller bruke tiden på å gjøre det bra til eksamen. Er veldig stressa og merker at jeg burde begynt å lese for lenge siden, men slik er det hver gang.. Skal hvertfall lese masse på fredag, lørdag og søndag, så da går det nok bra :)

I dag ble det lagt ut et intervju av oss på gaycity.no som er ett nytt nettsted for homofile. Det er samme opplegget som gaysir, om jeg har skjønt det riktig, men har hørt at det skal være bedre. Anygay.. Dere kan lese intervjuet av oss ved å trykke på bildet under :)

 

Så ønsk oss lykke til med eksamen.. Det trenger vi!!

 

Videoblogg: Hjemme verst

I dag hadde vi et utrolig sterkt, sårt og vanskelig tema på skolen. Vi hadde om barn i risikosonen, altså barn som opplever mishandling, seksuelle overgrep, omsorgssvikt, incest, rus og ja..jeg vet ikke mer. Tallene for hvor mange barn som er i denne risikosonen er grusomt. 200 000 barn har foreldre som ruser seg. Hver 5. kvinne og hver 10. mann har opplevd seksuelle overgrep før fylte 18 år. Denne tøffe dagen på skolen tror jeg har bidratt til at jeg i større grad vil tørre å forfølge en situasjon som vekker mistanke om omsorgsikt, mishandling osv. Det er der det desverre stopper hos mange. Mange ser ting og får mistanker men tørr ikke å ta det store steget å gå videre med det. Jeg kommer hvertfall aldri å la ett barn bli overlatt til seg selv om jeg noen gang ser noe mistenkelig. Barn er avhengig av at noen utenfra ser og handler.

Det som satte mest inntrykk i dag var helt klart en video vi så som heter "Hjemme verst", som er basert på en sann historie. Desverre er det hjemme som er verst for svært mange. Filmen er en oppfordring til å se og ikke minst handle for barn som har det vondt.

En skikkelig tankevekker!! Vil anbefale alle å se den, spesielt de som jobber med barn!!

Teaser:

 

Her kan du se hele filmen.. (Men bør vel advare mot sterke scener):

 

Noen som har sett den? Hva synes du?

 

Show på Latter til inntekt for Zulufadder!

Søndag 22. april 2012 kl. 19.00 blir det storslagent show til inntekt for Zulufadder på Latter i Oslo!

Marius og jeg var så heldige å få billetter til forestillingen, men vi vil selvfølgelig gi et lite bidrag til Zulufadder. Barnehagen jeg jobber i engasjerer seg sterkt i prosjektet og har blant annet bygget barnehage i Zululand. Og så må jeg jo ikke glemme å si at Marius og jeg er zulufaddere til vakre Malwande som fyller 5 år i år. Det som er så fint med Zulufadder er at alle pengene går rett til barnet og ingenting til administrasjon. Vil du lese om fadderbarnet vårt Malwande trykk her! Om du ønsker å bli Zulufadder kan du lese mer om det her!

Og dere som ønsker å bli med på show 22. april og støtte en god sak må møte opp innen 19:00 på Latter i oslo! Billettene koster 275,- og alle pengene går til Zulufadder da artistene stiller opp gratis! Det blir show med blant annet Elisabeth Andreassen, Marian Aas Hansen, Guri Schanke, Stephen Brandt Hansen, Aage Kvalbein, Rune Andersen og konferansierer Mari Maurstad og Helen Vikstvedt.

Bestill billetter her!




 

Casino på nett. Modig nok? ;)



Ser på tv, hører på radio, leser på nett om forskjellige casinoer på nett. Normann vant 30 millioner der og der. Hadde ikke det vært en drøm da? ;)

 

Det finnes sikkert tusenhvis, hvis ikke flere casinoer på nett. I og med at Casino og gambling ikke er lov i Norge, så er dette en fin måte å nettopp gamble på. Og har du riktig flaks, og litt skills så kan du jo vinne så mye penger at du ikke engang kan bruke de opp. Nesten ihvertfall ;) Er vel ihvertfall større sjangs, og ikke minst mere morro å vinne penger på f.eks poker istedet for i lotto. Er dere ikke enige? ;) Finnes jo også mange filmer med akkurat Casino som hovedpoeng i filmen. Til og med tv serien "Las Vegas" som er en av mine favoritter ;) Den handler rett og slett om det å driver et digert Casino i nettopp Las Vegas, og all dramatikken rundt dette. Anbefales på det sterkeste! Men om dere er villige, og tør å gamble litt så er DENNE nettsiden perfekt for dette formålet. De guider deg til å finne riktig nettcasino, til å bedre dine odds. Fantastisk eller hva?

Deres ord: Er du interessert i casinospill på nettet, har du kommet til rett sted. CasinoTop10 er guiden som hjelper deg med hele prosessen ? alt fra å velge et trygt og sikkert nettcasino til hvordan du enklest mulig kan forbedre dine odds på særskilte spill. Dessuten passer vi på å grave frem de beste mulige casino bonus tilbudene fra det enorme utvalget på Internett.
På CasinoTop10 er du alltid garantert pålitelig og informasjon om spill på casino online.

 

Så om dere er nysgjerrig, kan dere klikke her og sjekk ut ;) Tenkte jeg skulle prøve selv faktisk. Bare pass på å ikke bli avhengige da dere =)

Bursdagsgave på forskudd :)

28. april har jeg bursdag og blir enda ett år nærmere 30! For bare få år siden var jeg superstressa for å bli eldre og begynte nesten å grine bare av tanken på å nærme meg 30! Men nå ser det ut som at alle mine ønsker før jeg blir 30 blir oppfylt, så er overhode ikke redd for å bli eldre ;)

Til min 26-årsdag ønsker jeg meg ett nytt balkongsett siden det vi har på lilleverandaen er kjempestygt! Da jeg kom hjem fra jobb i dag sto dette i stua:

Var ikke det lekkert vel?? Ble kjempeglad! Akkurat sånn jeg ønsket meg :) Har selvfølgelig satt det ut på lille-verandaen! Den var fra Marius til meg.. Han klarte ikke å vente med å gi den til meg :) Koselig å få pakke på forskudd! Er jo så kjedlig å vente :P Bak der ser dere en pakke jeg ikke får åpne før på bursdagen min, så jeg kan vente hvis jeg vil :P

Da vi var i Ålesund i påska fikk vi en bursdagsgave på forskudd da også, av tante Solfrid :) Hun er butikksjef på Princess og vi var innom og fikk velge ut bursdagsgaven vår. Veldig morsomt :) Vi var ikke i tvil om hva vi ville ha; Marius-sengesett i ekstra fin bomull! Kjempelekkert og så deilig da :) Fikk også to nye puter av tante, og så fikk vi ett sateng-laken av mamma. Vært veldig vanskelig å stå opp om morgenen de siste dagene kan man si.. Føles ut som vi sover i en hotell-seng :)



Marius-sengesett får du kjøpt på Princess :)

 

Tar gjerne imot flere gaver! :)

HTC ONE, Hva syns dere?

HTC ONE er en ny telefon på det norske markedet. Jeg som er en dippeditt-fan og føler med på de fleste nettaviser som skriver om duppeditter og diverse forum burde egentlig hatt en testing jobb ;) Men siden jeg ikke har det, så får jeg bare skrive om hva jeg syns om det ;) Etter hva jeg syns og tror ihvertfall!

På f.eks Amobil kommer denne overskriften frem: HTCs nye flaggskip er på grensen til det perfekte.   OjOjOj!! Dette lover godt?


Ser fet ut da? Skjermen er jo fantastisk!

HTC ONE er faktisk den første telefonen på markedet med firekjernersprosessor! Bare det i seg selv er imponerende. Kamera virker rett og slett fantastisk, og med fantastisk lyd. Bytter du i tillegg ut de vanlige hodetelefonene som følger med til f.eks BEATS hodetelefoner kommer lyden du bare kan drømme om ;)

Ser at telefonen også har fått terningkast 6 flere steder, inkludert på Amobil. Dette fikk ikke engang Iphone 4. Bytte kanskje?

 

 

Sjekk ut disse :) HTC One motefotografering i fritt fall ? Vi har ?dyttet? en fotografstudent ut av et fly for å se om han kunne ta det perfekte bilde. Han fikk en modell, lysfolk, et makeup team og noen røykmaskiner. Det eneste han ikke fikk var et kamera. Han fikk en smarttelefon.

 

 

Hva syns dere? Noen som har planer å kjøpe denne?

Tur til Ulsteinvik

I går kveld kom vi hjem igjen til Fredrikstad etter en ukes ferie på vestlandet. Ettter å lest på nettet var vi sikker på at det kom til å være glatte veibaner og masse kø i går, men det var verken glatt eller stor trafikk. Det viste seg at alle kjørte på søndagen, så det var jo flaks for oss :)

På søndag dro Marius og jeg sammen med foreldrene mine til Ulsteinvik for å besøke besteforeldrene mine og tante helene og thomas. Vi hadde også med oss hundene våres og de fikk hilse på hunden til helene og thomas. Hadde en kjempekoslig dag med god mat og kaker :) Synd vi fikk så lite tid, men ikke såå lenge til sommerferie da ;)


Familien samlet rundt middagsbordet som var pyntet til påske :) <3


Farmor ble godt likt av hundene etter at hun ga de godbiter :)


Vakre Delia <3


Farmor og Deilia <3


Far og farfar leker med Ipaden.. De er litt like hva? :)


Farmor igjen og noen tiggende små hunder ;)


Tante Helene og mamma <3


Mmmm.. Kake :) Se så fint farmor har pyntet lysestaken hun fikk av oss :)


Marius, Helene og meg :)


Og helt til slutt alle hundene :) Fikk de ikke til å sitte nærmere :P Fikk de ikke til å bli bestevenner akkurat, men de kunne fint omgås, så kanskje neste gang er de litt bedre venner? :)

Les mer i arkivet » Mai 2012 » April 2012 » Mars 2012
Image and video hosting by TinyPic

Homofilt ektepar i Fredrikstad som blogger om livet som et vanlig homofilt par. Lever godt i Fredrikstad med våre 4 chihuahua'er. Giftet oss 20.08.2011

follow Marius

  • Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic

    follow Daniel

  • Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic
hits